Stig skriver fan-fiction

Da blir jeg slått med pepperbørse enda en gang, denne gangen av min gode venn ola

Og ja, jeg er lat idag, men jeg har hatt mye å gjøre klart til morgendagen, så jeg går rett over til Jul i Lillestrand, som idag er Fanfiction skrevet av Stig. Ja, klag på at jeg er lat, men jeg kommer igjenn imorra, til Hobbosembers finale. intill da, kos dere med fanfiction. Jeg har ikke lest den enda, så jeg vet ikke hva jeg legger ut før jeg har lagt det ut.

Jul i Lillestrand

Episode X – The FanFiction

Knut Hamsun og Konstabel Schwarzenegger løp over steingulvet i den eldgamle borgen som var trollmannskolen Galtvort. De var allerede seint ute, og hvis de kom for seint til eliksirklassen enda en gang ville professor Slur trekke tjue poeng fra huset deres, Håsblås, som ville gjøre at de havnet på siste plass bak Griffing. Dessuten ville de få gjensitting, og gjensitting med Slur var det siste de ønsket. De rundet et hjørne uten å se seg for og løp rett inn i professor Stallone Wood Waltz Felton, som var lærer i forsvar mot svartekunster. Han mistet en stor bunke med papirer og en stor, støvete bok.
«Beklager, professor Stallone Wood Waltz Felton,» sa Knut. «Vi er seint ute.» Han prøvde å løpe videre og dro med seg Konstabel, men Stallone Wood Waltz Felton stanset dem med en velrettet petrificum totalis.
«Hva slags fanteri er det dere bedriver?» sa han sinna. «Tjue poeng fra Håsblås! Og før dere kan dra videre må dere finne igjen boka jeg mistet, det var førsteutgaven av Naar vi døde vaagner, mesterverket til den gamle nekromantikeren Henrik Ibsen!» Han opphevet kroppslåsen så snart han hadde oppmerksomheten deres.
«Den kan da vel ikke være langt unna,» sa Konstabel. «Du mistet den jo akkurat her, og en død bok kan ikke flytte seg langt.»
«Ikke nå lenger,» sa professor Stallone Wood Waltz Felton.
«Den kunne flytte seg langt før?» spurte Knut forvirra.
«Nei, boka er ikke død lenger. Ser dere permsporene i støvet? Nå kommer dere i gang før jeg konfiskerer trollmannkortene deres!»
Noe motvillige begynte Knut og Konstabel å følge sporene etter boka. Konstabel mumlet noen stygge våder som for eksempel forduftio latrinum for seg selv. Plutselig stanset sporene, og de var i en lang mørk gang i en ukjent etasje av bygget.
«Jeg begynner å bli sulten,» sa Knut.
«Det sier du alltid.»
«Dette er annerledes. Vanligvis, når jeg er sulten, har jeg lyst på mat.»
«Er det ikke det som er å være sulten?» spurte Konstabel forvirra.
«Nå er jeg sulten – på deg.»
«Ånei, Knut. Har du lest for mye Skalden Skurre-fanfiksjon nå igjen?»
«Nei, Konstabel. Det er noe med denne forunderlige gangen …»
«Oi sann, jeg tror jeg ser boka der borte,» sa Konstabel fort og nervøst, samtidig som han begynte å svette litt.
«… som ingen Galtvortelev forlater før han har fått merker av den.»
«Jeg liker ikke denne utviklinga.»
«Skjønner du ikke,» sa Knut oppgitt. «Vi kommer oss ikke ut av denne gangen igjen før jeg har gitt deg et sugemerke. Kom hit med nakken din.»
Konstabel Schwarzenegger begynte å løpe bortover gangen, men Knut Hamsun var raskere. Plutselig kjente Konstabel tennene til Knut i nakken. Begge datt om kull, og armen til Konstabel kom borti en bok. Da kjente de liksom noe trakk i dem på innsida av navlen, og før de fikk summa seg sto de ute i dagslyset. Knut hadde mistet alle klærne på overkroppen underveis. Huden hans glitret der solstrålene traff ham, som om han var dekket av kvikksølv.
Ved siden av dem sto professor Stallone Wood Waltz Felton.
«Haha, her er dere begge. Alt går etter planen!» sa han. Så lagde han smør av dem.

Hobbosnorkens Blagg 2 år!

Idag fyller Hobbosnorkens blagg 2 år, og det må feires! Jeg har idag drukket julebrus og spist sjokoladeskruer. og jeg har også en film for idag!

Og siden jeg glemte å legge ut innlegg igår, får jeg en ny straff, og feiler jeg igjen så skal min søster Marte slå meg med pepperbørse. Men nå går det over til Julekalender, fordi jeg vil feire videre, men da blir det dobbelkalender idag igjen

Jul i Lillestrand

Episode 14 – Son of a Bitch

Neste morgen stod Arnold opp med en ganske dårlig magefølelse, men han følte seg veldig klok. “Er dette hva jeg har fått fra Ibsen?” spurte han seg selv. Han stod opp å begynnte å trene med å svinge øksa han nå hadde fått fra Ibsen. Det gjorde han hele dagen. Den kvelden satt han seg ned å så på kalenderenm, 23 desember stod det. “imorgen er dagen” sa han til seg selv. Båten var stor og det var ingen andre lyd å høre enn knaking fra treværket. “Det er vel på tide å legge seg” sa Arnold til seg selv, og la seg for dagen. Da hørte ham ett brak. Båten hadde truffet bakken. Arnold tok øksa og hoppet av.

Båten hadde truffet roten av den ene siden av Jotunheimen, hvilken side visste ikke Arnold. “Pokker heller! Det var bare Ibsen som kunne kontrolere denne båten. Da er det vel bare å reise alene.” sa Arnold til seg selv. “Trenger de hjelp” sa en stemme. Arnold snudde seg, og så en kjent skikkelse. “Christopher Walken? Er det deg” spurte Arnold. “Ja!” utbrøt Walken. “Jeg VET hvor du SKAL! jeg har jobbet med denne saken selv. men jeg kan vise deg veien, så kan vi ta den forbanna jævelen sammen!” sa Walken. Arnold smilte. “Walking, you son of a bitch!” sa Arnold. “la oss komme fram. vi har ikke mye tid igjen, vis vei”

Solen stod opp på julemorgenen, og de kom fram. Det var en form for etterligning av stonehedge. Arnold og Walken satt seg ned der og smilte. “Det er ingen her, vi var vel først da!” sa Arnold. “Ikke si det så sikkert” sa Walken. “Hva mener du?” spurte Arnold og så instenst mot Walken. Walken pekte mot toppen av en av steinene. Der hang Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton bevisstøst, bundet med tau. “Nei!” sa Arnold, før han kjente ett dunk i bakhodet. “Du burde ikke snu deg vekk fra folk som er foredere Arnold” sa en stemme. Det var skikkelsen til silhuetten, og det siste ansiktet Arnold så før han besvimnte. Det var Knut Hamsund.

Jul i Lillestrand

Episode 15 -En tur til Lillestrand

Det var den 16 desember, og Hamsund satt på en buss sammen med Christopher Walken. Det var mange rare folk i denne bussen, det var blandt annet en person som var over to meter høy og snakket med Ålesunds-dialekt, og en dame som så litt ut som forfatteren av Twilight. Konstabel Arnold Schwarzenegger var også i denne bussen, og han lette frebrilskt etter ett toalett. “Så han er denne byens beste konstabel?” hvisket Hamsund til Walken. “Jaaaaahh. Han er den aller bestehh av dem!” Hvisket Walken så dramatsisk som han kunne. “Vel, han ser ikke så impornerende ut, men vi får se. Hvem er den største å frykte utenom ham?” forsatte Ibsen. “Han gode venn Horatio Caine, de er det beste team-et i hele byen!” svare Walken. Hamsund smilte ond og strøk seg på haka. “Da får vi vel se hvor godt de jobber sammen.” sa han med en ond stemme. Bussen stoppet, og Hamsund og Walken sjekket inn på hotell California, hotellet Arnold en gang hadde styrt før han gikk tilbake til politijobben.

Dagen etter dro Walken til huset til Arnold. Han tok fram en strimle sandpappir og strøk det over alle hestene hans, sånn at de måtte få seg en god pussing. Imens dro Hamsund til Jan Fredriks hestepusseri. Han gikk dramatisk igjennom døra. Kielland satt ved skrivebordet sitt. “Hva kan jeg hjelpe deg med?” spurte ham. “Ja, du kan tenke over dette!” sa Hamsund, og kastet en kasteøks som kappet av hodet til Kielland. Det han ikke så var at Kielland brukte en av sine evner, å få tiden rundt seg til å gå sakte, og brukte sine siste krefter til å skrive en lapp. Hodet til kielland traff bakken, og forsvannt. Hamsund kjennte kreftene sine bli sterkere. Han tok hånda inn i innerlumma si og la igjen ett parr solbriller, for å få Arnold til å mistenke Horatio Caine, og la igjen en and, for å se om Arnold var smart nok til å gjemme beviser i innerlumma, som var den tryggeste lumma for beviser. Hamsund og Walken forlat begge sitt åsted.

Hamsund gjemte seg i hagen til Hoiratio, og Walken gjemte seg ved pusseriet. Walken holdt på mobilen klar med meldingen “Arnold forlot Hestepusseriet nå”, og ventet til han måtte sende den. Hamsund brukte sin evne, å påkalle våken fra barten sin, og dro fram en hagle. De ventet til Arnold kom, og resten vet dere.

Etter hendelsen med Arnold så dro Hamsund rett til Jonas Lie sitt hjem.

——–

Gode grunner til å transformere faren din om til en ape nunner 14: Fordi da vil han ikke klage over at han ikke har for trange sko

Jakten på den nye GremlinJuice

(Idag var det også noen tekniske problemer som gjorde at innlegget kom for sent, jeg beklager det igjen, men denne gangen var det problemer med wordpress)

Idag har jeg også en film jeg har laged selv:

Og uten om det har jeg kun en morsom film Stig viste meg tidligere idag, og Lillestran, dere får kose dere med det. Men nå har jeg juleferie, så forhåpentligvis klarer jeg å bruke morgendagen til det, fordi dagen etter imorgen, den 22 desember er en veldig spesiell dag, og vet du ikke hvorfor kan du bare undre.

Jul i Lillestrand

Episode 14 – The Good Teacher

“Alle som blir velsinget får seg en superevne, men hva det er vet de ikke før de klarer å aktivere den den første gangen. Blandt oss som ble velsignet er det De Fire Store som har fått de mektigste kreftene, men blandt oss er det Bjørnson som har fått de største, fordi han ble favorisert. Derfor er ikke Bjørnson lenger ett menneske, han er en halvgud, som vi kan se på stjernehimmelen som Store-Bjørn OG lille-bjørn, men på Julaften, kommer han tilbake til sin mennesklige form, og lande på den høyeste toppen i jotunheimen, og da vil morderen prøve å ta ham!” Fortalte Ibsen. “Hvordan er deres krefter mektigere?” spurte Arnold. “Fordi vi fikl flere, OG de er samtidig stereke enn de andres jeg har for eksempel evnen til å bøye romdimensjonene og telikinese, som er hvordan huset mitt flyr mens kjelleren er under bakken!” sa Ibsen. “Men vi kan ikke la at vi ikke vet hva kreftene dine er enda hindre oss i å stoppe morderen, så derfor må jeg se på nakken din, der står det alltid ett hint!” Sa Ibsen. Arnold bøyde seg ned for å la Ibsen se på nakken hans. Men  noe var galt. Ibsen hadde noe gjemt inn i knyttneven sin. Arnold skjønnte ikke før Ibsen slo øksa mot nakken hans at Ibsen kunne manipulere romdimensjoner, og kunne med det også minske ting. Arnold rakk så vidt snu hodet vekk.

“DU SKJØNNER INGEN TING! DETTE ER DEN ENESTE MÅTEN FOR OSS Å VINNE, VED Å GJØRE MEG STERKERE!!!” Skrek Ibsen. “Og hva skjer da med Lillestrand?! Vil du gå tilbake dit å la den beholde sin beste konstabel?” responderte Arnold. “Lillestrand er ubetydelig!” Skrek Ibsen og trakk øksa og løp mot Arnold. Arnold fikk adrenalin-kcik, og tiden gikk sakte. “Hva skal jeg gjøre, jeg er ingen match mot en med så store krefter! Jeg har jo ingen krefter selv som jeg kan bruke! Hvordan skal jeg…” tenkte arnold. “Vent…. ja! Jeg vet det!”. Arnold brukte all sin konsentrasjon på sitt parringsangrep. Ibsen visste ingenting, før armene hans ble trekket inn til siden av kroppen hans, og han miste øksa. bena hans grodde inn i værandre, og armene inn i kroppen. “HVA SKJER!?” Skrek Ibsen fortvilet. “Du burde sjekke hvem din fiendes venner har før du slår dem, fordi min er Filliå! og han har gitt meg Julens kraft!” skrek Arnold. “POkker ta! Jeg er fortapt!” Skrek Ibsen, og så seg rundt. “Ta øksa mi, og kapp av meg hodet når skjegget mitt forsvinner, skjegget mitt er min tredje å siste evne, en kombinasjon av mitt dvergeblod og min velsignelse! Du vil bli mektig nok til å stå imot morderen!” skrek Ibsen. Arnold ble overrasket, han forventet ikke dette fra noen som nettopp hadde prøvd å drepe ham for hva som virket som egoistiske grunner. Arnold plukket opp øska, og ventet. “Jegforvetet ikke at du ville klare å slå meg Arnold, du er faktisk mektig allerede” sa Ibsen. “I had a good teacher” sa Arnold, og kappet av Ibsens hodet.

——–

Gode grunner til å transformere faren din om til en ape nunner 14: Fordi da kan du arve alle klærne hans, eller selge dem, eller gi dem bort. Han trenger dem ikke

Første blagg-film!

Hurra, da kommer jeg med min første film som er skapt til denne blaggen!

Det er ikke særlig mye mer å si om det egentlig

På skolen idag(igår nå om du ikke teller det som idag siden det er litt etter midnatt) så vi filmen Lompani Orheim på colusseum, som er den tredje filmen om Jarle Klepp (Mannen som Elsker Yngve og Jeg Reiser Alene). Det morsomme med å se den nå er at det skal ikke komm epå kino før Mars, så det var morsomt. Det vil nok være noensmå forandringer i filmen, som for det meste vil basere seg på kvalitet og at filmen får en rulletekst da, men det skulle for det meste være det samme. Om jeg likte filmen? Jo, jeg liker de andre to filmene for ganske personelige grunner, så jeg likte ikke denne, fordi den gikk veldig i skakk med hvordan karakterene var i den første filmen, handlingen i denne er før Mannen som Elsker Yngve. Jeg har ikke lest bøkene, så jeg føler at jeg ikke kan spolere alt, så jeg får håpe at jeg husker å snakke om dette i mars, så sparer jeg det til den gangen. Men ja, den er nok ikke for de største fans’a, men den er nok ikke så altfor praktisk å se på uten å ha sett Mannen som Elsker Ungve, så den lider litt av problemet med at den nok ikke passer så mange, men jeg tror at det sikkert er en del som vil nyte den for det den er, så lenge man ikke tenker for mye på hvordan enkelte karakterer var i Mannen som Elsker Yngve. Men ja, vi sier at det var alt om det

 

Jul i Lillestrand

Episode 13 – There is no Bathroom!

Den neste morgenen ble Arnold vekket grytidlig for sin trening. Henrik Ibsens trening var hard, men god, og varte så og si halve dagen. Jeg kunne skrevet lenge om hvordan treningen var, men det ville ført til at dette også ble til en filler-episode der vi ikke kom igjennom de delene av historien episoden burde, så bare forestill dere trenings-montasjen fra Rocky bare om litteratur å skriving med Ibsen som er hardbarka trener.

Det var siste treningsøkt, da Arnold endelig skulle skrive sitt mesterverk som skulle gi han sin velsignelse. Selvfølgelig på gamle ark med fjærpenn som man måtte dyppe i blekk. “Kan jeg ikke gå på do Ibsen, jeg må så fryktelig på do!” tryglet Arnold. “NEI!!! Glem at slike ting finnes, ellers vil du aldri mestre! DET FINNES INGEN TOALETTER!!! SI DET HØYT!” svarte Henrik sterkt! Arnold snudde seg tilbake til sine papirer. “I’m soft… I must turn this mucles into brains… no more complaining…. THERE IS NO BATHROOM!!!” sa Arnold støttende til seg selv, og med det klarte han å skrive den beste slutten på noen historie noen gang. Arnold begynnte da å gløde blått. “Bob Bondens velsignelse” hvisket Ibsen til seg selv, og begynnte å glise. “Det er på tide at jeg lærer deg noe om de velsignede”

Det var en mørk skog i nattestid, og en mørk skikkelse gikk ganske rettningsbestemt mot en fjellkjede langt borte i horisonten. Etter en stund kom den andre skikkelsen luskende bak, det var Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton. Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton lusket seg bort til den første skikkelsen for å prøve å se hvem det var. “Det er deg!” gispet han forskrekket da han endelig klarte det, men det han ikke klarte var å oppdage den tredje skikkelsen, som hadde lusket bak han. Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton ble slått bevisstløs bafra fra den tredje skikkelsen. “MEster! Mester! jeg fanget snoken!” sa den tredje skikkelsen. “Fantastik. Nå har vi enedelig lokkemat for den konstabelen, så skal vi kvitte oss med dvergen og bjørnson” sa den første skikkelsen mens han strøk sin bart. “Bjørnson fortjente aldri å få prisen han har! verken velsingelsen, Nobels literaturpris 1903, heller ikke den prisen som han frotser seg over nå! Han lever kun i konstant makt! Han ver ikke hvordan det er å vandre uten makt, men forsatt lengte etter den!” Forsatte den første sikkelsen. “Jeg vil ha makten! JEG FORTJENER MAKTEN! Men alle nektet meg den! Men snart er den min, den jeg har lengtet etter, jaktet etter, sultet etter i alle disse år! Endelig, skal jeg få hva jeg aldri fikk! Kom, så forsetter vi, til Jotunheimen!”. Den første skikkelsen ledet veien, mens den tredje  slepte Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton langs bakken etter. SÅ vandret de to i stjernehimmelens lys, mot en fjellkjede.

——–

Gode grunner til å transformere faren din om til en ape nunner 13: Fordi da vil han aldri gi deg opp, aldri la deg ned. Aldri løpe rundt å forlate deg. Aldri få deg til å gråte, altri fortelle en løgn, eller skade deg

Kan hende dagens innlegg kommer litt sent

Fordi den har en film i seg, som jeg har laget, og den har jeg lastet opp til youtube siden klokka 17:3X, og først nå har den lastet opp alt å begynnt å behandle det den har lastet opp. Så kan hende den blir litt sen, men det er ikke på grunn av latskap, sløvhet, eller noe negativt, det er fordi det er mye kjærlighet, hardt arbeid, planlegging, filming, musikk-finning, redigering, eksportering, opplasting og mer.

Så derfor kommer jeg ikke til å ta en straff om den ikke kommer ut idag, så beklager jeg for forsinkelsen.

 

Med vennelig hilsen

Hobbosnorken

Ted and Zorgo

Som jeg har nevnt ganske få ganger i noen veldig gamle innlegg så har jeg en hobby å lage tegneserier. Grunnen til at jeg ikke hav nevt det på en stund er fordi jeg har ikke lagd noen på evigheter fordi jeg har hatt andre ting å gjøre. Men jeg oppdaget da at dere som leser blaggen ikke har lest noen av tegneseriene mine, og jeg tenkte at jeg kunne vise dere noen. Jeg så da igjennom tegneseriene mine, og innså at alle var veldig gamle, bortsett fra en kort serie jeg lagde i vår, som jeg hadde glemt: Ted and Zorgo. Det var egentlig bare at jeg fikk ett tegnebrett til datamaskin, og ville venne meg litt til det, og skulle da trene ved å lage noen av de letteste figurene jeg klarte, å etterligne dem godt nok til at de var igjennkjennelige, så tegnestilen er helt ræva. Og at klokka var immellom 04:00 og 05:00 da jeg lagde den først stripa har sikkert en god del å si om stilen. De jeg lagde etterpå etterlignet jeg bare tegnestilen, selv om den så ganske crap ut, men det var i det minste en humor jeg likte godt. Jeg har egentlig studert (som i skolestudert) tegneserier, som i historie, kultur, hva som gjør dem bra, hvordan  man skal lage dem bra og så videre, så jeg må si at jeg er klar over at jeg har brutt en del regler med at tekster for eksempel er ganske vanskelig å lese, men dette var noe jeg bare lagde for morro skyld for meg selv og venner, så det gikk greit.

Men nok snakk, her er den første stripa jeg lagde om mennesket Ted, og den utenomjordiske roboten Zorgo:

Om du vil se en større versjon så kan du trykke på bildet.

For dere som ikke klarer å lese den dårlige teksten. | RUTE1 – Zorgo: “There is no ‘Super’ in Super-power!” |  RUTE 2 – Ted: “Yes there is! Before ‘Power’!”.  |  RUTE 3 – Zorgo: ” No, that’s just mah dog!” | RUTE 4 – …|

Ja, det er litt spesiell humor, men jeg liker den. I de andre stripene var jeg litt tvunget til å følge tegnestilen, så jeg gjorde det så godt jeg kunne.

Jeg tror jeg bare viser dere resten av hva jeg har lagd jeg

| RUTE1 – Zorgo: “Ted, where iz mah spaceship” |  RUTE 2 – Ted: “You have spaceship?” Zorgo: “Yeah, Imma Alien -Robot!”.  |  RUTE 3 – Man: “HUMAN!” | RUTE 4 – Ted: “Oh no! I tough it was a salad bowl. I’m Sorry Zorgo”|

| RUTE5 – Zorgo: “Ted” |

| RUTE5418 – Ted: “Zoefo, why are in the dark?” Zorgo: “Don’t Ask” |

| RUTE1 – Zorgo: “Ted, U like coconut?” |  RUTE 2 – Ted: “NO!!!!“.  |  RUTE 3 – … | RUTE 4 – Zorgo: “Ted, somethimes u scare me…” |

| RUTE1 – Ted: “TWho are you?” |  RUTE 2 – Future-Zorgo: “ZORGO! I’m you from the future!”  |  RUTE 3 – Ted: “I’m not Zorgo. I’m Ted” | RUTE 4 – Future-Zorgo: “This wasn’t a part of the masterplan” |

 

Jul i Lillestrand

Episode 12 -

Det første skuddet traff Ibsen, det andre traf hagla. Ibsen falt på båten, mens Arnold og silhuetten så fra hvor det siste smellet kom fra. ut fra skyggen kom enda en perrson som hold en pistol, det var Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton. “Du kan ikke drepe Arnold! Han har bare lov til å bli drept av meg!” skrek Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton. “Synd for deg” sa morderen, og skøt Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton. Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton rakk hoppe ut ett vindu, og falt da ned fra det fyvende huset. Arnold hoppet på båten, og Ibsen skrek “TIL JOTUNHEIMEN!!!!”. Båten begynnte å reise, og silhuetten bare stod å så på. Til slutt gikk han inn i huset, og huset forsvannt mye senere i horisonten.

Arnold og Ibsen under dekk for å søke ly for regnet. De satt seg begge på vær sin krakk. Ibsen tømte skjegget sitt for hagleskudd. Arnold satt og tenkte på Horatio. De slappet av så godt de kunne. “Vet du hvem morderen er?” spurte arnold ettervært. Ibsen svarte ikke. “Hva vet du?” spurte Arnold. “At om en person kuttet av hodet til alle av de fire store så får man kreftene til dem alle. Dette kan bare skje med de som er velsignet av Bob Bonden, som velsigner de beste forfatterne noen gang, og gir dem evig liv. Nå er det bare de fire store som er igjen, fordi de andre har mistet hodet. Vi er udødelige, og må kappe av hodene til værandre for å bli bedre, for å vinne alt, fordi det kan til slutt bare være en.” sa Ibsen. Han reiste seg opp å så på Arnold med ett kaldt blikk. “Men det ser ut som det er enda en som har blitt velsignet. Jeg vet ikke omhan har holdt det hemmelig, eller om han er nylig velsignet, men han begynner å bli sterk.”. Ibsen gikk da videre til en dør og gikk inn i døråpningen. “Imorra skal jeg lære deg å bli en god forfatter, så kansje vi kan slå han sammen”. ibsen gikk inn i rommet og lukke døra. Dette var Ibsen soverom og arbeidsværelse. Han satt seg vet ett skrivebor, før han hvisket til seg selv. “Fordi når jeg kapper av deg hode skal mine krefter sammen med dine bli sterke nok til å knuse ham og bjørnson”.

——–

Gode grunner til å transformere faren din om til en ape nunner 12: Fordi da kan han bli en code monkey (ORDSPILL!!)

Random Bilder LOLZ GG PWND!!

Gjett hva.

Klarer du det ikke?

Se her:

Nå er bilde fra blaggen min toppsøk der. Nå tror jeg det vil bli bilde inni bilde inni bilde snart. Dette er morsomt!

Men nok om det. og voer til at jeg skal snakke om en annen Printscreen

I Julekrimmen for noen dager siden ble det nevnt en IkepediaArtikkel, det var en min gode venn Stig skrev mens vi gikk på ungdommskolen, o jeg tenkte at jeg brude printsvreen’e den sånn at dere alle kan se hvordan den var når stig skrev den, fordi hva som står på ikepedia idag står der kansje ikke imorra, så her har dere enda en printscreen:

Og siden jeg bare har vist bilder fram til nå, så kan jeg jo vise ett til.

Husker dere Bananguden Gachtdulh, han jeg nevner ganske sjeldent. Vel, jeg tror han originalt er en ett romvesen. Dette tror jeg av en enkel grunn, ett bilde jeg så. J-List kom ut med dette bilde på facebook for noen dager siden:

Men ja, dette er ettutroligt tøfft bilde, men nå må man frykte bananer enda mer. Nå er det ikke bare farlig at om du spiser dem så ar de kontroll over deg, nå kan det hende at de slår seg utt av ribbeina dine!!!! FRYKT DEM!!!!!!!!!!!!!!
Hvorfor ikke spise for mange bananer grunn nummer 102: Fordi det kan hende at de slår seg utt av ribbeina dine.

Men da jukser jeg meg til å si at dette innlegget har vært langt nok, selv om det ikke er mye tekst, og får videre til Jul i Lillestrand:

Jul i Lillestrand

Episode 11 -

Arnold lagde en stor haug av alle bildelene for å klare å klatre opp til det flyvende huset. Med hjelp av hans raseri så klarte han dette på 7 sekunder. Og det hjalp selvfølgelig at han vannt iverdensmesterskapet om å lage hauger av bildeler slik at du kan klare opp til flyvende hus tidligrere i år.Han gikk inn til huset til Ibsen, og så at det var blodspor på bakken. “Nei…” sa Arnold, og fulgte sporet inn i kjelleren. Kjelleren var veldig dyp, den gikk tre kilometer under bakken. Arnold hadde gitt opp, han hadde kommet for sent, feller hadde fått morderen mer enn et skritt forand, men da hørte han noe. “Pokker ta!” sa en kraftig stemme. Arnold løp mot den, og da så han Hanrik Ibsen stå og helde en form for væske på halsen hans. “IBSEN!” sa han. “Selvfølgelig er det meg din idiot! Hvem forventa du? Hamsun? Bjørnson? Kielland? Lie? Pøh! Jeg er den eneste som har baller nok til å bo i ett flyvende hus av Mithril!” sa Ibsen med en sur stemme. “Hva er du gjør med halsen din?” spurte Arnold. ” Jeg helder Glgkgakg på det, det leger såret mitt”svarte Ibsen. Da så Arnold at Ibsen hadde ett kraftig kutt ved halsen. “Hva skjedde? spurte Arnold. “En fobannet møkk prøvde å kappe av meg hodet, han hadde klart det haddedet ikke vært for at han tydeligvis ikke visste at jeg var en dverg fra Midgard, for vi har jo usedvanelig tykk hud. Jeg fikk ikke sett hvem det var, men jeg så at han hadde en bart. Pøh! Trodde han att en mann som kun har bart og ikke skjegg kan slå en med så flott skjegg som meg!” brølte Ibsen. Arnold skulle til å si noe, før han kom på noe, og ble veldig redd. “Vet du om morderen forsatt er her?” hvisket Arnold. “Vel, er han det så kommer han til å gi oss ett bakhåndsangrep før vi finner ham.” svarte Ibsen. “Hvordan kan kommer vi oss vekk herfra?” spurte arnold hviskende. “Jeg har en flyvende båt utafor, vi kan ta den. Jeg må bare plukke med meg øksa mi først” svarte Ibsern og gikk til en gammel kiste. Ut tok an en dobbeltsidet krigsøks. “Denne øksa heter Villandsfienden. Jeg smidde det selv for mange år siden, den kan kappe igjennom alt, og gjør det om til dukkehus.” fortalte Ibsen. Arnold så på øksa, det var praktfullt. Etter en stund kom Arnold på farene som var tilstede. “Into the boat!” sa han høyt, og de dro.

De kom opp til den flyvende båten, som slettes ikke bare var en båt. Det var en gammel skute. “Klarer vi å styre den alene?” spurte Arnold nervøst. “Denne båten kan kjøre seg selv, så lenge jeg kommanderer den!” Sa Ibsen. “Hallo søte-pai” sa en mystisk stemme bakfra. Begge snudde seg og så en silhuette. “En av oss i er i dyp trøbbel” sa stemmen igjen, og den mystiske personen tok fram hagla si igjen, men denne gangen hadde ikke Arnold en and, og maten arnold hadde ville ikke stoppe noe. Det smallt, to ganger.

——–

Gode grunner til å transformere faren din om til en ape nunner 11: Da kan vil du legge merke til når bananguden Gachtdulh gjør sitt store angrep uten at det er du som får en banan igjennom ribbeina.

Internettleker Episode 2

For en evighet siden intorduserte jeg “Freetranslation-leken” for dere i dette innlegge, så jeg tenke at jeg kan intodusere enda flere Internett-leker for dere. Så derfor lager jeg denne nye serien: Internettleker. Dagens lek er: Hitlerleken, What you has og Rick-Roll

HitlerLeken er en av de mer berømte internettlekene. Målet med den er å finne siden om Hitler på Wikipedia. Du spiller det slikt:

1. trykk på “Random Article”

2. Trykk på en link på den siden

3. Forsett slik til du finner siden din, du har ikke lov til å gå tilbake eller omgjøre klikk.

Dette er overraskende lett, og gankse morrsomt når du oppdager hvor lett det er. Min personelige rekord er på kun 1 klikk.

What you has: Denne leken har Mr. Safety gitt eksepler på en youtubefilm. Leken er ganske enkel, du gå på en søkernettside som Yahoo eller Google og skriver navnet ditt og ordet “has”. Da ser du på noen av de morsomme tingene du får bedsjed om at du har gjort, her er min favorit på mitt navn:

“Mikkel has the ability to communicate complex information structures in easily understandable interfaces and convert demands for complicated user interaction into user friendly work flows”

Rick-Roll: Sansyneligvis den mest berømte leken, hvis ikke den mest berømte internett “prank”en . Den orginale leken gå utpå å få folk til å klikke på denne linken så ofte som mulig. Senre ble den brukt på Youtube på andre måter, nemlig ved å få folk til å tro at de skal se en film, som for eksempel trailern til den nye Iron Man filmen, så kommer den musikkvideoen opp istedenfor. Selv Youtube hadde glede av dette den første april 2008 da de lot alle film-linkene du klikka på føre deg til denne filmen. Selveste Rick Asthley ser viss humoren i dette, men synes det er litt rart å se filmer av seg selv ganske ung bli brukt på denne måten, info om det tatt fra denne filmen:

Rick-Roll er nå oftere annset som en meme, men jeg syns det er en lek, så jeg tar den med. Tips og trisk om hvordan man kreativt kan lure folk er over hele internette, så jeg sier stopp her, og går nå videre til dagens Julekalender.

Jul i Lillestrand

Episode 10 – Chill out

Arnold var i sjokk. Han så bort på restene av bilen. Bakken brant her og der, men det brydde han seg ikke om. “HORATIO!” ropte han. “Ar… Arnold….” sa en svak stemme fra bakken. Horatio var brent forbi helbredelse, det var intet man kunne gjøre for å redde den askefulle hudløse kroppen. “Det er for mange One-Liners Arnold…. Jeg kommer ikke til å klare alle…. This isn’t cool.” sa Horatio med sine døende krefter. “Jeg kan hjelpe deg Horatio. We didn’t start the fire!“. “I’ll never drink Burn again….”. “Stay cool!“. “This misson ended up… well done…”. “Chill out, dickwad!“. “This fire ain’t…. friendly…. fire….”. “You’re Hot!”. “Looks like this Phoenix…. isn’t coming back… to life…. again…..” sa Horatio, med sitt siste pust. Arnold skrek alene i regnet, dette var en trist dag. Det var da Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton kom, og så at Arnold faktisk var i live. “Pokker heller” sa han, og begynnte å gå hjem. Arnold så da opp mot huset til Ibsen. Det var ett flyvende hus laget av mithril. Arnold forstod hva han måtte gjøre før flere liv gikk tapt

——–

Gode grunner til å transformere faren din om til en ape nunner 10: Fordi da er det lite sansynelig at han kommer med mange orddelingsfeil

97

Ja, jeg må inrømme at jeg tror at jeg kommer til å feile vær fredag i Hobbosember, fordi da ender man som regel opp med å gjøre andre ting, så er plutselig klokka 01:58 på lørdag, men jeg må nok i så fall bare ta en straff per fredag, fordi jeg kan jo ikke forandre på reglene nå. Neste gang jeg feiler må jeg å spise en spiseskje med wasabi og skylde det ned med ett glass soyasaus. Dette skal selvfølelig noe som kommer på nett når jeg tar alle straffene mine samtidig. Denne straffen bestemmte Stig i en samtale over Skype.

Og ja, jeg er flink til å komme med innlegg ganske sendt, men det er fordi jeg har en del skole nå som skoleåret nærmer seg ferie, og da er den en del stress, så da blir det jo innleggskriving når jeg er ferdig og er avstressa. Og derfor pleier jeg også å bruke fredagnene til andre ting, fordi da får jeg slappe av.

Men ja, over til andre ting: jeg oppdaget to ting. Det ene er at blaggen min har 97 kommentarer, så det betyr at det snart er nummer hundre, og det må jeg feire med bolle og ingefær når den tid kommer. Enda en ting oppdaget jeg, og det er at blaggen min har visst fått 4.200 treff. Som en fan av The Hitchhikers Guide to the Galaxy, vil feire dette også!

Og mens jeg skriver dette, sa Stig noe til meg på Skype. Jeg er visst også treff nummer tre om du googler Loven om Mugg på Klær. SOm vil si at jeg slår ingridskrivercrap.blogg.no og randi.blogg.no. HURRA! Dette blir litt av en håndfull feiringer denne juletiden. og når man snakker om Jul: Jul i Lillestrand

Jul i Lillestrand

Episode 9 – Lillestrands Hemmelig

“Jan Fredrik hadde en hemmelig identitet?” spurte Horatio Caine. Arnold kjørte bilen igjennom regnet, det var kveld, og de kjørte litt over fartsgrensa. “Vet du hva Lillestrands hemmelighet er?” Spurte Arnold. “Hva er det du snakker om Arnold?”. “Lillestrand er en liten by, men vi tjener massevis av penger konstant, men alle som jobber i Lillestrand jobbe i Lillestrand, så hvordan får byen mer penger når alle inbyggerne bare resilkulerer penger i byen?” sa arnold i en monolog. “Det er fordi vi har fire av de beste historieskriverne noen gang, og dems magi gjør at Lillestrand har det så bra, gjør at alle i Lillestrand lever til de blir over 100 år gamle! De Fire Store bor i Lillestrand. Jan Fredriks egentlig navn er Alexander Kielland!” Sa Arnold dramatisk. “Du tuller! Dette er kødd! Bullshit!” sa Horatio. “Som du sa: No Shit!” responderte Arnold med. “Dør de fire store derimot, vil lillestrand gå under, og når en by går under på grunn av mangel på magi, vil den implodere, og ta med seg hele jula!” Forsatte Arnold. Horatio begynnte og tenke, det var mye å ta inn, han var usikker om hva han skulle tro. Etter en stund kom han med sin mening. “Okay, jeg kan tro deg, men hva gjør vi nå?” Spurte han. “Du leste vel lappen, den sa at det var på tide å kaste en dverg. Det er ett siat til ringenes herre, dverger liker ikke å bli kastet, fordi da mister dem all sin ære, akkuratt som om de skulle dø.” svarte Arnold. “Ja, hva med den?” Spurte Horatio. “Hvor mange dverger kjenner du?”. “Ingen” svarte Horatio. “Det  er ikke sandt, fordi en av de fire store er EGENTLIG en dverg fra Midgard. Henrik Ibsen, og det er han vi skal redde nå.” sa Arnold. Horatio ble fortvilet. “Hva er det som har skjedd. Hvem kan være så ond å gjøre noe slikt” sa Horatio til seg selv. Bilen stoppet, de var framme. “Vi har ikke tid til å stoppe å tenke nå” Sa Arnold. Horatio skjønnte dette, men det var så mye for ham å ta inn, han var utmattet. han satt og så ut av vinduet, og da så han det. Han så en skygge gå forbi bilen. “ARNOLD! DET ER EN FELLE!” Skrek Horatio. Horatio dyttet arnold ut av bilen, før den eksploderte, med Horatio forsatt inni.

Vel, det er det for idag. Imorra tenkte jeg at jeg skulle snakke litt om en gammel internettlek jeg likte å leke før. Men det sparer vi til da, og ha en god dag.

——–

Gode grunner til å transformere faren din om til en ape nunner 9: Fordi da blir han ikke med Rødmafiaen.

Dobbel kalender, hele veien, over himmelen, hva betyr det!?!?!

Siden jeg feilet på fredag og ikke kom med ett innlegg, så må jeg bli straffet en gang til når den tid kommer,  og så må jeg komme med en dobbel julekrim idag, så det blir nok hele dagens innlegg. Så da rar vi det

Jul i Lillestrand

Episode 7 – Bullshit

Bilen stoppet forand ett herskapshus. “Så det er her han bor.” Sa Arnold. “Ja. Du vet vel at denne mannen er en pave?” sa Horatio. “Come on, don’t bullshit me!” Svarte arnold ganske fornærmet. “Det er sant! Jeg leste det på Ikkepedia. Du finner linker til ham som ‘Paven i Amerika’ på flere sider, som for eksempel siden om Antimaterie!”. “Bullshit!” Sa Arnold. Horatio Caine tok da på seg solbrillene sine, og responderte: “No shit.”

De gikk begge ut av bilen, og gikk til hovedinngangen til herskapshuset. Men noe var rart, døra var på glødt. Horatio og Arnold tok begge fram sine skytevåpnene sine, som var vanpistoler fyllt med antimaterie. De gikk inn i huset. Da så de hvem morderens neste offer var. Selveste Paven i Amerika: Jonas Lie. Hodet hans var kappet av, og ved ham lå det en papirlapp, og ett fat med en stor juleskinke. Arnold tokk opp lappen å leste den. “Jaja Arnold, du klarte å løse gåten ved det siste åstedet. Du så brillene, og tenkte på Horatio Caine, og brukte anda til å overleve mitt angrep, du spiller godt. eller var det bare flaks? Tid vil vise, men her er en gave til deg, en juleskinke. Jeg vil jo ikke at du skal vandre gatelangs i juletiden på jakt etter meg i sult! Og forresten, ett hint om mitt neste offer ligger i Lie sin innerlumme.”. Arnold sjekka innerlumma til Lie, og fant enda en lapp. ” 4 – 2 = 2 igjen. Så er det på tide å kaste dvergen”. Arnolds skjeve gikk til bakken. “Nei…. hvordan kunne han vite det? Hvordan vet han Lillestrands størte hemmelighet!”. “Hva er det Arnold?” spurte Horatio. “Morderen visste om Jan Fredriks egentlige identitet!”.

Jul i Lillestrand

Episode 8 – Smørkrisa

Det var ett vertshut i ett strøk der bare hipstere og elitistere hengte ut, og der satt han i fortvilelse. “Jeg kommer ikke til å rekke fram til Lillestrand til 12 desember, hva skal jeg gjøre” spurte Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton seg selv. Det var da han fikk en telefon fra sin gode venn Doktor Emmet Brown. “Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton, jeg trenger din hjelp!”. “Hva gjelder det Doktor?”. “Jeg har funnet ut en måte om hvordan man kan få tidsmakinen min til å fungere uten å skape noe trøbbel i å skaffe drivstoff! Vi kan bruke smør! Det har jo fantes i evigheter og har alltid vært tilgjenngelig!” Sa Emmet med god selvtillit. “Det er jo genialt! Smør vil jo aldri bli ett problem å skaffe! Drar vi tilbake i tid 100.000 ganger å kjøper smør i fortiden vil det aldri skape problemer i butikkene, fordi smør er det så mye av! Spesiellt her i norge!” sa Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton. “Fint, men anngående problemet mitt, møt meg utafor værthuset!” sa Emmet før han la på.

Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton gikk ut av vertshuset og møtte Emmet. “Hva trenger du hjelp med?” Spurte Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton. “Vi må reise igjennom tiden å dokumentere smørets brukbarhet som drivstoff! Er du med?” spurte Emmet. “Seffær’n Bjeffær’n” sa Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton, og de reiste tilbake i tid for å dokumentere smør. På denne reisen fant de ut av at smør fra litt tilbake i tid var den beste, og det var da Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton hamstret all smør fra en buttikk, og på veien ut av den butikken så han en meget kjent gutt han visste han hadde sett før, men han kunne ikke sette fingærn på det. han trodde han het Capro. Men de passerte værandre før Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton fikk sagt noe, og da tenkte Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton at det ville bli for kleint å snu og snakke. På veien tilbake til Emmet såmøtte han også to menn i dress med vær sin pose med poteter som oppsøkte ham. “Hvor er Capro?” spurte de. “Han er i den butikken” svarte Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton. “Takk for sammarbeidet” sa de dresskledde mennene, og gikk videre*.  Og dette var historien om hvordan Sylvester Stallone Elija Wood Christoph Waltz Tom Felton skapte smørkrisa, og fikk tiden til å rekke å komme til Lilelstran til 14 desember. Og ja, dette var en Filler-episode, så føler du at det var juks av meg, så får dere ett Schwarzenegger-sitat her:

*Og om dere ikke skjønnte meningen med denne scenen, og er det ikke så farlig, det er bare at julehistorien min og Stig sin krysser hverandre

——–

Gode grunner til å transformere faren din om til en ape nunner 8: Fordi da ender han ikke opp sammen med lavkarbomafian